 |
Kvede - Cydonia oblonga
| Navn | Kvede |
| Latinsk navn | Cydonia oblonga |
| Familie | Rosefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
X |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Frøet inneholder blåsyre, er det ikke bittert er det imidlertid ufarlig i små kvanta. |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende tre |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
| 'Konstantinobel' Leveres april 2017 |
|
| 'Vranja' Leveres april 2017 |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Bladfellende tre som blir ca 7.5 meter høy og 7 meter vidt. Bærer pæreformede frukter, som er spiselige når de kokes. Tilfører en svært god smak til kokte epler. Kvede er spesielt utsatt for sykdommer, særlig meldugg. En rekke sorter (Se listen nedenfor) har imidlertid god motstandsdyktighet.
Konservering av kvede
KvedeostFormering av kvede
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Deling: Deling av rotskudd på våren. Husk at kultivarer nesten alltid er podet på grunnstamme, rotskudd har grunnstammens kvaliteter.
Avleggere:
Enkle avleggere seint på vinteren. Normalt klare til å løftes på våren året etter.
Stiklinger:
Hardvedstiklinger i november.
Poding: Pisk og tunge eller flisspiring. Egnede grunnstammer er Kvede A og Kvede Adams (3-5 meter) som tolererer de fleste jordtyper, og Kvede C (2.5-4 meter ) som foretrekker fruktbar jord. Kvede A og C gir en årlig avling på ca 15 kg, mens Kvede Adams gir en noe større avling.
Kvede sorter
Champion: Kraftig vekst. Store pæreliknende frukter.Konstantinobel: Liten i vekst. Store pæreliknende frukter som modner i November.
Krymsk (Aromatnaya): Har søte nok frukter til å kunne spises rå. Ananasliknende smak..
Meeches Prolific: Kraftig vekst. Store pæreliknende frukter. Modner tidlig.
Portugal: Store pæreliknende frukter. Modner tidlig. Saftigere enn de fleste andre.
Serbian Gold: Modner tidlig.
Vrajna: Store frukter med god smak. Jevne avlinger.
Skadeinsekter og sykdommer på kvede
Blodlus - Eriosoma lanigerum: Blodlus er ikke etablert i Norge i dag, men er påvist flere ganger på importert plantemateriale, og i minst ett tilfelle overlevde den to vintre i Møre og Romsdal før den ble utryddet. Infiserte planteskolevarer og eplefrukt kommer ofte inn til landet, og det er svært sannsynlig at arten i framtiden vil få fast fotfeste hos oss. I Sverige er den funnet utbredt til Dalsland som grenser til Østfold. Blodlus sitter på barken og er dekket av et bomullsaktig hvitt vokslag. Klemmes selve bladlusa i stykker, tyter det ut en rustrød til brunlig væske, derav navnet blodlus. Den overvintrer som nymfer i barksprekker eller i jorda rundt røttene på vertplantene, og den utvikler mange generasjoner i løpet av vekstsesongen og blir svært tallrik. Blodlus fører til galler og sår i barken og til stor vekststagnasjon hos angrepne yngre trær. Når gallene sprekker opp, blir det laget inngangsporter for flere sykdommer, for eksempel frukttrekreft og diverse parasittsopper. Blodlusa kommer selv ofte til via beskjæringssår eller rotskudd.Blodlus har mange naturlige fiender. Effektive predatorer er bl.a. flere arter marihøner, og larvene til forskjellige nettvinger og blomsterfluer. I England er saksedyr regnet som et effektivt nyttedyr, og det blir der slått fast at sprøyting som dreper saksedyrene ofte vil føre til øking i antall blodlus. Blant parasittene er snyltevepsen 'Aphelinus mali' ofte regnet som den viktigste. I Danmark er denne snyltevepsarten vidt utbredt, men da den trekker seg tidlig bort for å overvintre, tar ofte blodlusangrepene seg sterkt opp utover høsten.