Flere bilder av Kvede
Kvede

Kvede - Cydonia oblonga

Navn Kvede
Latinsk navn Cydonia oblonga
Familie Rosefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling X
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Frøet inneholder blåsyre, er det ikke bittert er det imidlertid ufarlig i små kvanta.
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 2
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
'Konstantinobel'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt
'Vranja'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende tre som blir ca 7.5 meter høy og 7 meter vidt. Bærer pæreformede frukter, som er spiselige når de kokes. Tilfører en svært god smak til kokte epler. Kvede er spesielt utsatt for sykdommer, særlig meldugg. En rekke sorter (Se listen nedenfor) har imidlertid god motstandsdyktighet.

Konservering av kvede

Kvedeost

Formering av kvede

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Deling: Deling av rotskudd på våren. Husk at kultivarer nesten alltid er podet på grunnstamme, rotskudd har grunnstammens kvaliteter.

Avleggere: Enkle avleggere seint på vinteren. Normalt klare til å løftes på våren året etter.

Stiklinger: Hardvedstiklinger i november.

Poding: Pisk og tunge eller flisspiring. Egnede grunnstammer er Kvede A og Kvede Adams (3-5 meter) som tolererer de fleste jordtyper, og Kvede C (2.5-4 meter ) som foretrekker fruktbar jord. Kvede A og C gir en årlig avling på ca 15 kg, mens Kvede Adams gir en noe større avling.

Kvede sorter

Champion: Kraftig vekst. Store pæreliknende frukter.
Konstantinobel: Liten i vekst. Store pæreliknende frukter som modner i November.
Krymsk (Aromatnaya): Har søte nok frukter til å kunne spises rå. Ananasliknende smak..
Meeches Prolific: Kraftig vekst. Store pæreliknende frukter. Modner tidlig.
Portugal: Store pæreliknende frukter. Modner tidlig. Saftigere enn de fleste andre.
Serbian Gold: Modner tidlig.
Vrajna: Store frukter med god smak. Jevne avlinger.

Skadeinsekter og sykdommer på kvede

Blodlus - Eriosoma lanigerum: Blodlus er ikke etablert i Norge i dag, men er påvist flere ganger på importert plantemateriale, og i minst ett tilfelle overlevde den to vintre i Møre og Romsdal før den ble utryddet. Infiserte planteskolevarer og eplefrukt kommer ofte inn til landet, og det er svært sannsynlig at arten i framtiden vil få fast fotfeste hos oss. I Sverige er den funnet utbredt til Dalsland som grenser til Østfold. Blodlus sitter på barken og er dekket av et bomullsaktig hvitt vokslag. Klemmes selve bladlusa i stykker, tyter det ut en rustrød til brunlig væske, derav navnet blodlus. Den overvintrer som nymfer i barksprekker eller i jorda rundt røttene på vertplantene, og den utvikler mange generasjoner i løpet av vekstsesongen og blir svært tallrik. Blodlus fører til galler og sår i barken og til stor vekststagnasjon hos angrepne yngre trær. Når gallene sprekker opp, blir det laget inngangsporter for flere sykdommer, for eksempel frukttrekreft og diverse parasittsopper. Blodlusa kommer selv ofte til via beskjæringssår eller rotskudd.

Blodlus har mange naturlige fiender. Effektive predatorer er bl.a. flere arter marihøner, og larvene til forskjellige nettvinger og blomsterfluer. I England er saksedyr regnet som et effektivt nyttedyr, og det blir der slått fast at sprøyting som dreper saksedyrene ofte vil føre til øking i antall blodlus. Blant parasittene er snyltevepsen 'Aphelinus mali' ofte regnet som den viktigste. I Danmark er denne snyltevepsarten vidt utbredt, men da den trekker seg tidlig bort for å overvintre, tar ofte blodlusangrepene seg sterkt opp utover høsten.